torsdag 28. november 2013

Himmel i brann.

I går kveld var det en utrolig flott solnedgang, man føler seg liten og ydmyk av å se sånt, himmelen så ut som om den sto i full fyr,- og det glødet og flammet over hele himmelen en stund.




 Farger og former i skjønn forening.

Dramatiske kontraster:

 Slottsfjellet i Tønsberg var et vanvittig syn:

Slottsfjelltårnet i mørket.

Vel, jeg er stadig ute med kameraet, kan ikke la være. Håper å kunne få se kometen SION som i dag får avgjordt sin skjebne i møte med sola. Overlever den kommer vi til å kunne få et utrolig lys-show i desember,- blir spennende å se!

Sånn ellers har jeg lagt om kosten,- gått over til lav-karbo for å se om formen blir bedre.
Jeg har vært plaget av akutt-sult og dårlig form over lengre tid, med anfall som har minnet om føling.
Altså, hvis jeg ikke får mat med EN gang(ca annenhver time)når jeg blir sulten kjennes det ut som om jeg skal gå i gulvet.
Hele kroppen blir svak, jeg blir skjelven, ukonsentrert, mister fokus og blir dårlig i hele meg.
Jeg fungerer rett og slett ikke.
Dette kommer antakelig av at jeg reagerer på sukker i maten jeg har spist, og blodsukkeret blir alt for lavt etter måltid.
SÅ,- nå har jeg staket ut en ny kurs, håper det blir bedring.
I går spiste jeg kun grove knekkebrød, grønnsaker og kotelett til middag, te uten sukker, vann,- ikke brød eller mat med noe særlig stivelse.
Og jeg var mye bedre i kroppen i går, hadde ikke et eneste "anfall".
Yeeey! *håper*

Ha en flott dag. :)

fredag 22. november 2013

Måne og strikk.

Det har vært mye fint vær i det siste, og det har også vært en utrolig flott fullmåne i november.
Har vært ute på tur og fanget den,- var ganske heldig med et par av bildene.
Jeg har lært mye mer om foto i det siste da jeg har fått hjelp av ei som kan dette mye bedre enn meg, og det er kjempemoro og spennende å få til nye ting med kameraet. (Ting jeg ikke visste var mulig, faktisk! :D )
Har et Canon 350 D,- ikke heeelt nytt, men det duger.
Vil du se? :D

Utebuksa og støvlene er på, for det ER jo høst! :)


Et skikkelig kult tre, ser for meg dette i frost mot rosa/lilla kulde-himmel. ;)


Månen som akkurat har kommet opp, er den ikke nyyydelig??? :D

Litt etter kom det skyer,  et herlig syn! 

I tillegg til at foto-dilla har blomstret litt opp igjen produseres det julegaver som bare det om dagen, strikker og strikker, og har et par prosjekter til i hodet utenom det.

Her er et par eksempler på hva som strikkes hos meg for tida:
Snurreluer med hals eller skjerf.
I tillegg ligger det ting til tørk som er strikket og tovet, men det kan ikke vises fram her. ;)



Nå skal jeg strikke og kose meg med kaffe,- håper du får en fin-fin dag. 

~Tuddeluuu!!!~

søndag 27. oktober 2013

Kveldskos.

Mørke kvelder betyr kos.
Strikking, te-lys og noe varmt i koppen er helt nødvendig for å bevare sjeleroen i mørketida.
Har også det mest nødvendige innen rekkevidde,- som du kan se av bildet her. ;)
Notislapper, i tilfelle man snubler over en eller annen fristende nettside som bare må noteres ned.
En liten tube tannkrem,- kunne jo hende jeg plutselig fikk lyst til å pusse tennene. :D
Hårstrikk,- i tilfelle luggen skulle falle ned i ansiktet så jeg ikke ser hva jeg strikker. *kremt*
Kaffe og sjokolade,- overlevelsesmidler. :D

I dag er det skikkelig innekosevær, det høljer ned og det blir liksom ikke lyst i dag.
Så da tenner vi lys og koser oss inne.

Ha en flott søndag! :)

torsdag 24. oktober 2013

Strikkedilla igjen.

Har hatt en periode med litt laber strikkeform, men nå er den tilbake.
Strikker luer nå, i en kjempekul tenikk.
Kaller dem snurreluer, for mønsteret snor seg rundt lua så den ser snurret ut. ;)
Vil du se? :D
Dette er begynnelsen på lua, ikke så lett å se at det vrir seg enda. Jeg strikker i Ara, og det er et ujevnt tvunnet garn, så det er tykt og tynt om hverandre. Effekten blir skikkelig kul! 

Har vært i garnbutikken og shoppet mer garn, da jeg har fått bestilling på flere sånne luer, men da i Hubro.
De ser sånn ut:

Mange varianter her,- disse er til salgs.

Vel, nå strikker jeg videre,- ha en fortryllende dag. :)


fredag 18. oktober 2013

En liten pustepause.

Så utrolig deilig å bare slenge litt rundt på handletur. 
En liten pustepause for mor imens minsta lekte litt på lekeplassen. ;)

Herlig å nyte høsten ute! <3






Nå er det helg, o`lykke! Ikke vekkerklokke, ikke noe stress, bare kos.
Passer meg veeeeldig bra! :)

Ha en flott helg.


tirsdag 15. oktober 2013

En helt vanlig dag.

Har hatt en fin dag som startet med at vi kunne sove lenger enn vanlig fordi jeg ikke trengte å kjøre hverken minsta eller eldstejenta i dag.
Høy pysjfaktor og flere kaffekopper kunne nytes før dagen kom skikkelig i gang. Bare nydelig! :)

Det ble en tur avgårde for å handle litt på Kappahl og så i matbutikken. 
Grusomt interessant tenker kanskje du,- men meg i TO butikker inkl. handlesenter på en dag er ikke hverdagskost med nakkesvimmelheten min.
Men dagene blir bedre og bedre, uroen er veldig lite merkbar, og jeg lever mer og mer! Yeyyyy!!! 

Har også vært med eldstejenta på Taekwondo-trening i dag, og det å sitte en time på en benk i en gymsal er heller ikke noe jeg kunne klart hver dag.

En liten reise gjennom dagen min i dag: (Blir du med?) :D

I dag på denne dagen i fjor lavet snøen ned hos oss,- vinteren kom for fullt! Hvor lenge kan jeg nyte joggesko og høstløv, tro? ;)

Ettermiddags-stemning i nærområdet her jeg bor... Vakkert her.

Minsta begynner å komme i form igjen,- øreverk fremdeles, men det hjelper. LITT kjedelig å bli med på trening, men man finner da alltids på litt sprell! :D

Sitter med tekoppen og nyter stillheten. Jentene sover og jeg har alenetid. Deilig, ja. :)

Klør i fingrene etter å begynne med et nytt strikkeprosjekt, men jeg vet ikke hvaaa!
Ivrer etter noe i Kauni,- men jeg må virkelig bruke opp noe av garnet jeg har fra før. *streng* :D

Dette settet strikket jeg i fjor, blir herlig når kulda kommer.
Vel, da ønsker jeg god natt.
Takk for besøket og velkommen igjen.

En fiin dag!

I dag har jeg hatt en fin dag tross at natta var heller slitsom.
Minsta har fått øreverk, med det som følger med; feber, ynking, vanndrikking, paracet og do-turer.
Puuuhhhh....
Bittelitt skjæiv i knotten da morgenen kom og slo til meg i dag. Jeg skjønte bare ikke hva alarmen var,- hadde den noe med MEG å gjøre??? :D

Men som sagt har dagen vært virkelig fin,- vil du bli med på en liten tur? :)




 
Dette synet møter meg hver dag nå på høsten etter å ha kjørt jentene mine på skolen og i barnehagen. Vakkert? 

 En av kuene som bor nedi her,- tror kanskje den er litt sjenert,- titte-møøø! :D
 
Ja hva skal man si,- høsten gir noen fantastiske opplevelser!

  
 Et lite kafè-besøk tok vi oss tid til i dag, og det var lenge siden.
                      Minsta fikk velge hva hun ville ha, og det ble bløtkake. Ja den i bakgrunnen på bildet. ;)
Måtte liksom knipse litt diskrèt av maten, sprøtt nok å ta bilde av maten på cafè om jeg ikke skal begynne å spinne rundt bordet for å få tatt bilder fra riktig vinkel! :D

Jeg og minsta satt ved kjøkkenbordet og kosa oss med å tegne litt i ettermiddag,- fargelegging er undervurdert! Bare så artig egentlig!
Kan faktisk bli litt hekta. ;)

Nå er det natt, og jeg er fornøyd med dagen i dag.
Ettersom formen var så som så pga søvnmangel fikk jeg til en god del allikevel og minsta fikk en fin dag med fine opplevelser.
Og DET er positivt.

Nå er det på med nattlua.
Zzzzzzz.... <3

søndag 13. oktober 2013

Her er jeg!

Velkommen til min verden!


Her er den spede begynnelse på min blogg om det å være barnemamma, hundemamma, foto-entusiast og strikkefrik.
Jeg er ei glad og positiv jente som har fått prøve seg på en god del av det livet har å by på av både positivt og negativt. Puh...!

Jeg er på vei til å bli bra etter tre år med angst, svimmelhet, during/piping/susing i nakke/hode/ører, i tillegg konsentrasjonsproblemer.
Alt dette som følge av konstant stress og for store belastninger over alt for lang tid.

For tre år siden møtte jeg nemlig veggen så det smalt,- jeg var totalt utbrent av det å ta vare på alle andre og glemte helt meg selv.


 Jeg overså de små forvarslene,- uroen og bekymringstankene som kom snikende.
 Jeg gikk som en maskin som aldri kunne gå i stykker,- hadde ikke tid til å kjenne etter.

En dag gikk jeg ned for full telling, jeg klarte ikke å stå på beina.
Kroppen bråstoppet uten min tillatelse. Sånn ser jeg på det, for jeg hadde INGEN kontroll.
Jeg fikk et ekstremt anfall og trodde seriøst at jeg skulle dø der og da med småjentene mine som tilskuere.
Jeg endte opp på legevakta,- fikk beskjed om at jeg hadde hatt et angst-anfall.
 (JEG,- ANGST?????) 

Jeg dro derfra med beroligende i hånda og beskjed om å roe helt fullstendig ned (JA JØSS, jeg hadde bare flere barn å ta meg av!!!) og ta kontakt med fastlegen. 
Dette ble begynnelsen på en ny tilværelse med  gjentatte angstanfall, spenninger, uro og svimmelhet som skulle sette meg på enorme prøver og jeg har virkelig fått  testet tålmodigheten min.

Ting som jeg før tok som en selvfølge ble uoverkommelig etter at svimmelheten tok over kroppen min ;
Stå i dusjen,- glem det.
Gå i butikken,- glem det. 
Gå tur med hunden,- glem det.
Kjøre bil,- glem det.
Gjøre noe fysisk med kroppen,- glem det.
Være alene,- ærru gæærn?! 
Ha ansvar for barna mine alene? Niks!

 
Det å ikke kjenne etter og ta kroppens signaler på alvor er noe skikkelig dritt, for nå,- tre år senere er jeg ennå ikke frisk.
MEN,- jeg har kommet langt, og lengre skal jeg komme!

Nå i etterkant tenker jeg tilbake på dette som et mareritt,- bare det å gå fra sofaen til badet var en stor utfordring, jeg gikk som om jeg var dritings....

Angsten herjet i kroppen, jeg var livredd for alt mulig! 
Spenningene ble mer og mer intense,- musklene ble strammere og strammere.
Jeg ble svimlere og svimlere.....

En dag ble jeg tipset om en behandler som kanskje kunne hjelpe meg.
Jeg begynte der, og etter noen uker begynte angsten sakte men sikkert å slippe taket i kroppen. 
Jeg ble mindre svimmel, tryggheten kom sakte men sikkert tilbake, og jeg begynte å finne tilbake til meg selv igjen. Den jeg var før jeg ble syk. Ubeskrivelig deilig!

I dag har jeg ikke så mange begrensninger,- men alt må foregå i rolig tempo, jeg tåler ikke stress, og jeg lever på en annen måte nå enn for noen år siden.

Jeg klarer stort sett å gå i butikken, men ikke hver dag.
Jeg går korte turer med hunden min. (Det føles som en seier hver gang.)
Jeg kan kjøre bil. (Du verden så fantastisk!)
Jeg kan bevege meg stort sett normalt,- men må ta hensyn til kroppen,- spesielt nakken.
Jeg tør igjen å ha ansvar.
Tryggheten er tilbake, kun små ting jeg kjenner jeg blir stresset av,- men det styrer ikke livet mitt sånn det gjorde. 
Jeg har lært meg å fokusere på det positive og faktisk tenke på det jeg KAN og KLARER.
Jeg har lært masse, og nyter livet på en helt annen måte enn jeg gjorde tidligere.

Det aller beste ved alt sammen er at jeg har lært mye om meg selv og mine evner,
vet hvor grensene mine går, hva jeg skal fokusere på, og hva jeg skal "la fare". ;) 

Fortsettelsen på bloggen min blir mer preget av hverdagslige ting,- kameraet er alltid med,-
koselig om du vil følge meg. <3
God natt.